generated from NINAnor/NINA-ebook-template
-
Notifications
You must be signed in to change notification settings - Fork 0
/
Copy pathlayers.qmd
150 lines (86 loc) · 10.3 KB
/
layers.qmd
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56
57
58
59
60
61
62
63
64
65
66
67
68
69
70
71
72
73
74
75
76
77
78
79
80
81
82
83
84
85
86
87
88
89
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100
101
102
103
104
105
106
107
108
109
110
111
112
113
114
115
116
117
118
119
120
121
122
123
124
125
126
127
128
129
130
131
132
133
134
135
136
137
138
139
140
141
142
143
144
145
146
147
148
149
150
# Kartlagene
Det fokuserer på å utvikle en interaktiv GIS-plattform for kartformidling basert på romlige data om motstandskraft (overvann, biologisk mangfold og rekreasjon). Dette kartet kan du finne under denne lenken [ArcGIS online](https://experience.arcgis.com/experience/e91c22a87465403ba961fb307dcbf2bb/) (*Dere bør åpne den i Google Chrome eller Firefox for å få den beste opplevelsen*).
For å bruke portalen i ArcGIS online, må du først aktivere sveipewidgeten (nede i midten av siden), som gir mulighet til å vise lag ved siden av hverandre eller ett lag i venstre side og det grå grunnkartet på høyre side. Kartet er organisert med utgangspunkt i Naturregnskap (Økosystemregnskap). Kategoriene inkluderer Grunnkart, Areal, Tilstand-Biodiversitet, Tilstand og Økosystemtjeneste. Alle lagene er inaktive, og du må klikke på øyetegnet for å aktivere dem. Ved siden av lagfanen finner du kartets tegnforklaring. Hver gang du åpner et lag, vises også tegnforklaringen. Når du åpner et lag, zoomer du, og du kan klikke i en blokk og få informasjon i en tabell som vises ved siden av blokken.
## Grunnkart
**Oslo byggesonen (fra PBE, 2017)**
"Oslo byggesonen grensere" viser grensene for byggesonen i Oslo, som markerer de områdene som er regulert for utbygging og urban utvikling. Laget skiller mellom bebygde områder og områder som er avsatt til marka, natur, eller landbruk.
**Bydeler byggesonen (fra PBE, 2016)**
"Oslo Bydeler byggesonen grensere" viser grensene for byggesonen fordelt på bydelene i Oslo. Den nåværende bydelsinndelingen består av 15 bydeler, i tillegg til Sentrum og Marka. Hver bydel fungerer som en administrativ enhet i Oslo kommune.
[PBE, 2016](https://www.oslo.kommune.no/statistikk/geografiske-inndelinger/)
**Grunnkretser byggesonen (fra PBE, 2016)**
Den viser grensene for grunnkretser byggesonen. En grunnkrets er en permanent inndeling som deler kommunene inn i mindre geografiske enheter.
[PBE, 2016](https://www.oslo.kommune.no/statistikk/geografiske-inndelinger/)
**Veier-avrenning 20mm**
**Veier-avrenning 50mm (fra Københavns Universitet)**
Laget viser en metode for utvelgelse av gater til trinn 1 og trinn 2 i tretrinnsmetoden til Oslo (fra Københavns universitet). «Siden alle veier skal kunne oppfylle kravene i trinn 1, er utpeking av trinn 2-veier det sentrale aspektet ved metoden. En trinn 2-vei innebærer fordrøyning av avrenning fra området og omgivelsene med et servicenivå som tilsvarer en nedbørshendelse med en returperiode på 5 år. Dette fører til følgende to krav til en trinn 2-vei:
- Må holde tilbake nedbør som treffer veiområdet.
- Må holde tilbake overskuddsvann fra oppstrøms tilstøtende trinn 1-veier.
[Se notatblokktekstfil](https://github.com/NINAnor/SPARE_project/blob/main/layer_veieravren.txt)
**Arealregnskap-Økosystemtype (fra NIBIO, 2024)**
Den gir en detaljert romlig oversikt over arealbruk og arealdekke, og fungerer som et grunnlag for arealregnskap. Det viser klassifiseringer som bebygde områder, jordbruksarealer, skog og vannforekomster, og gir et klart bilde av hvordan arealene brukes. Dette laget er viktig for å overvåke endringer i arealbruk og støtte bærekraftig planlegging og ressursforvaltning.
[NIBIO, 2024](https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/grunnkart-for-bruk-i-arealregnskap-testversjon-wms/c7dc425b-60cd-42f7-a84e-202c7d7b912a)
**Bymorfologiklassifisering for blokker (fra NINA, 2022)**
Klassifisering av bymorfologi organiserer urbane kvartaler i fem hovedgrupper, som hver er delt inn i to nært beslektede undergrupper. Ved hjelp av en maskinlæringsbasert GIS-kartleggingsprosess gjør denne tilnærmingen det mulig å identifisere distinkte urbane morfologityper på tvers av byområder.
[NINA, 2024](link to the report to be added)
**Befolkningsetthet per grunnkretser (fra NINA, 2022)**
Den viser befolkningstettheten per grunnkretser. Lave verdier betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lav befolkningstetthet, og høye verdier betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høy befolkningstetthet.
**Friluftslivområder (fra Miljodirektoratet, 2021)**
Den viser områder som er kartlagt og verdsatt å gi en oversikt over områder som er viktige for allmennhetens friluftsliv.
[Miljodirektoratet, 2021](https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m98/m98.PDF)
## Areal
**Nedbygging (fra NINA, 2024)**
NINA brukte en AI-modell laget av Google og satellittbilder for å kartlegge nedbygging i Norge de siste fem årene i forbindelse med NRK-saken «Norge i rødt, hvitt og grått».
[NINA, 2024](https://www.nina.no/Om-NINA/Aktuelt/Nyheter/article/kartlegg-nedbygging-av-natur-selv)
**Parker (fra BYM, Oslo Kommune, 2020)**
Laget «Parker» viser plasseringen og grensene til parker i de urbaniserte områdene i Oslo.
Det gir detaljert geografisk informasjon om grønne områder som er tilgjengelige for rekreasjon, fritid og biologisk mangfold innenfor byens bebygde soner.
## Tilstand-Biodiversitet
**Trekkoridorer (fra NINA, 2022)**
Den viser trekorridorene som er avledet fra en konstruert buffer med en radius på 20 meter rundt elver og en buffer med en radius på 12 meter rundt bekker.
**Egnethet for pollinerende insekter (fra NINA, 2022)**
Pollinatorhabitatets egnethet viser lave verdier - lav etterspørsel etter treplanting på grunn av høyt pollinatorpotensial - og høye verdier - høy etterspørsel etter treplanting på grunn av lavt pollinatorpotensial.
**Honning bie frie soner**
Kartlaget "Honningbie-frie soner i Oslo byggesonen" viser områder innenfor byggesonen hvor det er restriksjoner på hold av honningbier.
Disse sonene er opprettet for å beskytte villbier og andre pollinatorer som kan bli påvirket av konkurranse med honningbier.
**Naturvernområder (fra Miljodirektoratet, 2021)**
Den gir en oversikt over hvilke områder som er vernet etter følgende lover: Naturmangfoldloven av 2009, biotopvern etter viltloven av 1981, naturvernloven av 1970, naturvernloven av 1954, Jan Mayen-loven av 1930 og naturvernloven av 1910.
## Tilstand
**Avstand til Skoler (fra NINA, 2022)**
Den viser avstanden fra skolebygninger basert på den euklidske avstanden. Den er klassifisert i tre kategorier: a) Avstand <= 50 m: 0, b) 50 m < Avstand <= 200 m: 0,5, c) Avstand > 200 m: 1. Lave verdier indikerer høy etterspørsel etter treplanting på grunn av kort avstand til skolen, og høye verdier indikerer lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lang avstand til skolen.
**Luftforurensing (fra BYM, 2022)**
Den viser luftforurensningen, der lave verdier betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lav luftforurensning, og høye verdier betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høy luftforurensning.
**Trekroner (fra NINA, 2021)**
Trekroner-kartlaget i Oslo byggesonen viser utbredelsen av trekroner innenfor de urbaniserte områdene av byen.
Laget gir en visuell oversikt over hvor trær bidrar til grønnstruktur og økosystemtjenester i byggesonen.
[Barton et al., 2024](https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3134268)
**Bakketemperatur (fra NINA, 2022)**
Den representerer overflatetemperaturen i Oslo, og de lave verdiene viser lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lave overflatetemperaturer, og de høye verdiene viser det motsatte (høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høye overflatetemperaturer).
[Venter et al., 2020](https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2019.136193)
**Overflateavrenning (fra NINA, 2022)**
Den viser overflateavrenningen, der de lave verdiene betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av lav overflateavrenning, og de høye verdiene betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av høy overflateavrenning.
**Potensiale for trekronesynlighet (fra NINA, 2022)**
Synligheten av treplantingssteder viser lave verdier som lav egnethet for planlegging av nye trær på grunn av lav synlighet av plantede trær, og høye verdier som høy egnethet for planting av nye trær på grunn av høy synlighet av plantede trær.
**Tilgjengelig areal av større treklynger (fra NINA, 2022)**
Tilgjengeligheten til sammenhengende trekroner ble beregnet basert på det tilgjengelige arealet av middels små, middels store og store sammenhengende trekroner med en høyde på over 10 m innenfor en avstand på 200 m. Lave verdier viser høy etterspørsel etter planting av nye trær på grunn av lav tilgjengelighet, og høye verdier viser lav etterspørsel etter planting av nye trær på grunn av høy tilgjengelighet.
**Flatehogst (fra Global Forest Watch, 2023)**
Den viser resultatene fra tidsserieanalyse av Landsat-bilder i karakterisering av global skogutstrekning og endring fra 2000 til 2023.
[Global Forest Change 2000-2023](https://storage.googleapis.com/earthenginepartners-hansen/GFC-2023-v1.11/download.html)
**3 trær fra hjem (fra NINA, 2024)**
Dette laget er basert på 3 30 300-regelen. Alle beboere må kunne se minst tre trær fra hjemmet sitt.
[Barton et al., 2024](https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3134268)
**30% trekronedekning (fra NINA, 2024)**
Dette laget er basert på 3 30 300-regelen. Det bør være minst 30 % dekning av trekronene i nabolaget.
[Barton et al., 2024](https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3134268)
**300 meter til nærmeste grøntområde (fra NINA, 2024)**
Dette laget er basert på 3 30 300-regelen. Det bør være maksimalt 300 meter til nærmeste park eller grøntområde på minst 1 hektar.
[Barton et al., 2024](https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/3134268)
## Økosystemtjeneste
**Friluftslivområder verdi (fra Miljodirektoratet, 2021)**
Den viser områder som er spesielt egnet for friluftsliv, der folk kan oppholde seg og nyte naturen på en ikke-motorisert og skånsom måte. Disse områdene har en viktig verdi for både fysisk og psykisk helse, rekreasjon og trivsel.Friluftslivsområdene er kartlagt, beskrevet og basert på tildelt score er områdene blitt kategorisert som:
A - Svært viktig friluftslivsområde
B - Viktig friluftsområde
C - Registrert friluftsområde
D - Ikke verdisatt friluftsområde
**Trekronesynlighet (fra NINA, 2022)**
Den viser den visuelle eksponeringen for trekroner, der lave verdier betyr lav etterspørsel etter treplanting på grunn av høy grønn visuell eksponering, og høye verdier betyr høy etterspørsel etter treplanting på grunn av lav grønn visuell eksponering.
[Cimburova & Blumentrath, 2022](https://doi.org/10.1016/j.landurbplan.2022.104395)